I finansregnskapet kan det oppstå poster i utenlandsk valuta. Typiske poster er kundefordringer, fordringer (utlån) i utenlandsk valuta, leverandørgjeld og lånegjeld i utenlandsk valuta. Det gjennomgås her ulike scenarier for hvordan slike poster skal verdsettes i finansregnskapet.

Rettsregelen

Verdsettelse av poster i finansregnskapet er regulert i regnskapsloven. Det foreligger en spesiell bestemmelse i regnskapsloven § 5-9 som fastsetter behandlingen av utenlandsk valuta. Denne bestemmelsen fremmer det såkalte «dagskursprinsippet».

Med dagskursprinsippet forstår vi den verdien som foreligger på balansedagen. Uavhengig av om regnskapsperioden har medført en økning eller reduksjon av postens verdi, er det kursen på balansedagen (typisk 31.12), som ligger til grunn ved verdsettelsen.

Dette vil si at fordringen skal vurderes etter kursen på balansedagen. I visse tilfeller kan det likevel være aktuelt å foreta andre vurderinger av postens samlede verdi. Slik sett er dagskursprinsippet bare en del av verdsettelsesprosessen. Det kan, for eksempel, tenkes at en utestående fordring bare delvis vil bli gjort opp. Dermed kan flere bestemmelser komme til anvendelse, eksempelvis både dagskursprinsippet etter regnskapsloven § 5-9, men også laveste verdis prinsipp, jf. regnskapsloven § 5-2.

Skattelovens bestemmelse

Behandlingen i skatteloven er noe annerledes. I finansregnskapet kreves både inntektsføring og kostnadsføring av urealisert gevinst og tap. Skattelovens bestemmelser er identiske som regnskapslovens når det gjelder kortsiktige fordringer. Langsiktige fordringer kan behandles ulikt, jf. skatteloven § 14-4 annet ledd.

Behandlingen av urealisert gevinst og tap i tilknytning til langsiktig gjeld og langsiktige fordringer er i skatteloven fastsatt i § 14-5 femte ledd. Dette gjennomgås ikke her.

Eksempler

I det følgende gjennomgås det eksempler. Fire eksempler gjennomgås; Dette er ikke dekkende for alle hendelser. I andre tilfeller, enn dem som gjennomgås her, vil det være nødvendig å bruke eksemplene på tilsvarende vis, men for andre poster. Selve fremgangsmåten er identisk for andre tilfeller, men regnskapsføringen kan være avvikende.

Eksempel 1: Kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta

AS Vareformidler kjøper 17.11.20x1 inn varer fra en Tysk leverandør for € 10 000. På gjeldsopptakstidspunktet var valutakursen 10,68 NOK / €. På balansedagen, 31.12.20x1 var valutakursen 10,47 NOK / €.

På opptakstidspunktet, 17.11, tar AS Vareformidler opp en gjeldspost i utenlandsk valuta (leverandørgjeld). Posten vurderes på opptakstidspunktet til anskaffelseskost. Anskaffelseskosten bestemmes til kr. 106 800 (10 000 * 10,68). På balansedagen er valutakursen endret, og utestående kundefordring er pålydende kr. 104 700 (10 000 * 10,47).

Endringen i valutaposten utgjør kr. 2 100 (106 800 – 104 700). Dette er en valutainntekt. Generelt kan vi si at for gjeldsposter, benytter vi foregående avregnings verdi med fradrag for nåværende verdi (gammel verdi minus dagens verdi). Dersom beregningen gir et positivt tall, har vi oppnådd en gevinst, men dersom beregningen gir et negativt tall, har vi et tap.

Regnskapsføringen blir som følger:

-          Debet  Leverandørgjeld (BAL)         2 100

-          Kredit Agio (valutagevinst) (RES)   2 100

Eksempel 2: Kortsiktig fordring i utenlandsk valuta

AS Vareformidler solgte 30.11.20x1 varer til en amerikansk kunde for $US 5 000. På faktureringstidspunktet var dollarkursen kr. 8,90. På balansedagen, 31.12.20x1 var valutakursen 8,58 NOK / $US.

På faktureringsdagen oppfører AS Vareformidler kr. 44 500 (5 000 * 8,90) som kundefordring. Ved årsoppgjøret har valutakursen sunket. Kundefordringen verdsettes da til kr. 42 900 (5 000 * 8,58).

Endringen i kundefordringsverdien er kr. 1 600 (44 500 – 42 900). Dette er en eiendelspost. Etter den «generelle» fremgangsmåte over, kunne vi byttet om på tallene, slik at vi får sluttverdien minus forrige avregnings verdi. Dette vil gitt oss et negativt tall, som er representativt for det valutatapet vi er påført. Den alternative tolkningen, er at vi har en eiendel som har sunket i verdi på grunn av endringer i valutakurs; Følgelig har vi et tap (nedgang i eiendel).

Regnskapsføringen blir som følger:

-          Kredit Kundefordringer (BAL)         1 600

-          Debet  Disagio (valutatap) (RES)      1 600

Eksempel 3: Langsiktig gjeld i utenlandsk valuta

AS Vareformidler ønsker å etablere seg i Storbritannia, og tar derfor opp gjeld pålydende £100 000 den 14. desember 20x1 på grunn av den siste tidens nedgang i valutakursen. Valutakursen var på dette tidspunktet 11,65 NOK / £. På balansedagen var valutakursen 11,72 NOK / £.

På opptakstidspunktet, tar AS Vareformidler opp gjeld pålydende kr. 1 165 000 (100 000 * 11,65). På balansedagen, 31.12, har valutakursen økt, slik at gjelden har en verdi på kr. 1 172 000 (100 000 * 11,72).

Endringen i gjeldsposten utgjør kr. 7 000 (1 172 000 – 1 165 000 = 100 000 * [11,72 – 11,65]). Endringen er en økning i gjelden, eller en økning i selskapets forpliktelser. Dette er derfor et valutatap. Dermed kommer vi frem til følgende regnskapsføring:

-          Kredit Langsiktig gjeld (BAL)         7 000

-          Debet  Disagio (valutatap) (RES)      7 000

Eksempel 4: Langsiktig fordring i utenlandsk valuta

En svært viktig leverandør for AS Vareformidler har fått økonomiske problemer, og AS Vareformidler yter derfor et lån til leverandøren. Leverandøren holder til i Sverige, og selskapene blir enige om at AS Vareformidler skal yte et lån på SEK 1 000 000. Det er bestemt at gjelden skal tilbakebetales som en annuitet over fire år. Renten er 5 % p.a.

AS Vareformidler overfører lånet 03.02.20x1. Valutakursen er på dette tidspunktet 96,05 NOK / 100 SEK. AS Vareformidler ytte derfor et lån pålydende kr. 1 041 124,41 (1 000 000 * 100/96,05). I løpet av året gjennomføres betalingene etter avdragsplanen. Samlede avdrag er i SEK 192 552,85, mens løpende valutakonvertering gir avdrag i NOK på kr. 186 893,02.

Restgjelden er pr. 31.12.20x1 SEK 807 447,15 (1 000 000 – 192 552,85). Den «teoretiske» restgjelden i NOK er kr. 854 231,39 (1 041 124,41 – 186 893,02). Den faktiske restgjelden er i SEK, ettersom lånet ble ytt i svenske kroner. Vi må derfor konvertere restgjelden til NOK. Valutakursen er 104,35 NOK / 100 SEK. Følgelig kommer vi frem til at restgjelden er NOK 773 787,40 (807 447,15 * 100/104,35).

AS Vareformidler har dermed hatt et valutatap (disagio) tilknyttet gjelden på kr. 80 443,99 (854 231,39 – 773 787,40).

Gjennom perioden har valutakursen både steget og sunket. De løpende betalingene har dermed medført et netto valutatap på NOK 16 171,31. Vi kan vise at denne sammenhengen stemmer, som følger (alle beløp i norske kroner):

Restgjeld ved periodestart 1 041 124,41

- Periodens innbetalinger (renter og avdrag, i NOK) - 223 068,90

+ Periodens påløpte renter (i NOK) 36 175,88

= Restgjeld før valutahensyn 854 231,39

- Netto valutatap, restgjeld - 80 443,99

= Restgjeld ved periodeslutt 773 787,40

Følgelig har vi kommet frem til at gjelden har blitt betjent med kr. 186 893,02 (223 068,90 – 36 175,88). Restgjelden skulle vært kr. 854 231,39, men på grunn av valutaendringer, har vi hatt et valutatap på kr. 80 443,99. Følgelig er restgjelden kr. 773 787,40 på balansedagen. Dette er den balanseførte verdien av fordringen.

Vi får følgende posteringer:

-          Debet  Langsiktig fordring (BAL)    36 175,88

-          Kredit Renteinntekter (RES)             36 175,88

-          Kredit Langsiktig fordring (BAL)    80 443,99

-          Debet  Disagio (valutatap) (RES)      80 443,99

Totalt sett, er posteringene som følger:

-          Debet  Disagio (valutatap) (RES)      80 443,99

-          Kredit Langsiktig fordring (BAL)    44 268,11

-          Kredit Renteinntekter (RES)             36 175,88

Skattemessig behandling

Fradrag gis etter skatteloven § 6-1 (hovedregelen). For kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, er det skatteloven § 14-4 annet ledd som er gjeldende. Her fastsettes det at behandlingen er identisk med regnskapslovens bestemmelse. For langsiktig gjeld og langsiktige fordringer, gjelder skatteloven § 14-5 femte ledd. Det er også fastsatt forskriftsbestemmelser, jf. FSFIN § 14-5 bokstavkapittel C. Merk at en langsiktig fordring ikke blir omklassifisert til en kortsiktig fordring så fremt den tidligere er klassifisert som langsiktig; Slik omklassifisering er i tilfelle frivillig.

For postene over, er det den kortsiktige gjelden i eksempel 1 og den kortsiktige fordringen i eksempel 2 som er relevante som kortsiktige fordringer. Den skattemessige behandlingen blir dermed identisk, slik at vi må skatte for valutagevinsten fra den kortsiktige gjeldsposten (eksempel 1), og krever fradrag for valutatapet tilknyttet kundefordringen. Netto skatteeffekt er dermed en valutagevinst, og følgelig et tillegg i alminnelig inntekt, på kr. 500 (2 100 – 1 600).

Så kommer vi til de langsiktige fordringene og langsiktig gjeld. Skatteloven § 14-5 femte ledd bokstav a lyder som følger:

Fordring og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet i, vurderes etter følgende regler:

1.      Fordringen kan ikke vurderes etter lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet.

2.      Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på [års]oppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptak.

3.      Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst.

Det poengteres innledningsvis at omklassifisering fra langsiktig til kortsiktig gjeld ikke er relevant. Bestemmelsen uttrykker at det er ervervstidspunktet (for fordring) eller opptakstidspunktet (for gjeld), som er bestemmende for om fordringen er langsiktig eller ikke. Omklassifisering fra langsiktig til kortsiktig gjeld er dermed frivillig, og kan ha negative skattemessige konsekvenser; Det er dette som gjennomgås her.

I nummer 1 ovenfor, er det fastsatt et slags «laveste verdis prinsipp». Fordringen må vurderes til en kurs som ligger over kursen på anskaffelsestidspunktet (når fordringen ble ytt) eller balansedagen, eller én av disse konkrete verdiene.

Ovenfor, i eksempel 4, ble det vist regnskapsmessig behandling av en langsiktig fordring i utenlandsk valuta. På opptakstidspunktet var valutakursen NOK 96,05 / 100 SEK, mens den på balansedagen var NOK 104,35 / 100 SEK. Følgelig kan vi velge én av disse verdiene, eller en valutakurs som ligger over. I dette tilfellet er kursen på balansedagen høyere enn på opptakstidspunktet. Dette vil likevel tilsi at vi har et tap. Følgelig velger vi balansedagskursen. Dersom vi velger kursen på opptakstidspunktet, reduserer vi fradraget, slik at vi kan risikere å måtte betale mer i skatt på nåværende tidspunkt. Dette er naturligvis uønsket.

For fordringen i eksempel 4, velges derfor kursen på balansedagen, slik at vi får fradrag for det urealiserte valutatapet pålydende kr. 80 443,99.

Vi kommer så til gjeldsposten. Denne skal vurderes på tilsvarende måte som fordringen. På opptakstidspunktet var valutakursen 11,65 NOK / £. På balansedagen var valutakursen NOK 11,72 / £. Som over, velger vi den høyeste av de to: Kursen på balansedagen. Vi har dermed et valutatap som kommer til fradrag med kr. 7 000.

Samlet sett krever vi fradrag i inntekt med kr. 87 443,99 (80 443,99 + 7 000).

Oppsummert, for alle de fire fordringene, krever vi fradrag på kr. 86 943,99 (500 – 80 443,99).

Kort om omvurderingskonto

FSFIN § 14-5-20 fastsetter at det kan benyttes en omvurderingskonto for langsiktige fordringer og gjeldsposter i fremmed valuta. I så tilfelle skal omvurderingskontoen tillegges alle urealiserte valutatap, og fratrekkes alle urealiserte valutagevinster. Bestemmelsen påpeker at det er frivillig å tillegge urealiserte valutatap, men dette vil ikke være aktuelt; Vi krever de fradragene vi kan.

På nåværende tidspunkt, 31.12.20x1, ville saldoen på omvurderingskontoen vært kr. 87 443,99 (fordi vi har tap på begge fordringene). Det gjennomgås her noen søkte eksempler, for å vise behandlingen av omvurderingskontoen. I alle eksemplene tas det utgangspunkt i gjeldene saldo.  

Omvurderingskontoeksempel 1

Vi forutsetter nå at vi har en femte langsiktig fordring. Denne fordringen har gitt oss en urealisert valutagevinst på kr. 50 000 pr. 31.12.20x1. Denne urealiserte gevinsten tillegges omvurderingskontoen. Vi har dermed en netto positiv saldo på kr. 36 943,99 (87 443,99 – 50 000).

Ved skattefastsettingen kreves det derfor fradrag for kr. 36 943,99 i urealiserte valutatap.

Omvurderingskontoeksempel 2

Vi forutsetter nå at den femte fordringen hadde en urealisert valutagevinst på kr. 100 000. Vi setter opp omvurderingskontoen på tilsvarende måte som i forrige eksempel, slik at vi kommer frem til en netto saldo på minus kr. 13 056,01 (87 443,99 – 100 000). Her velger vi å benytte FSFIN § 14-5-20 bokstav b; Vi setter saldoen på omvurderingskontoen til kr. 0. Det er ikke gunstig å ta til inntekt urealisert valutagevinst, slik at vi innrømmer å ikke få fradrag for urealisert tap. Dette er den mest gunstige løsningen.

Omvurderingskontoeksempel 3

Vi antar nå at vi har beveget oss ett år frem i tid, til 31.12.20x2. Fra foregående år, har vi en omvurderingskonto med en saldo på kr. 36 943,99, jf. omvurderingskontoeksempel 1. For dette års urealiserte valutagevinster og -tap, forutsetter vi at det foreligger kr. 100 000 i urealiserte tap, og kr. 25 000 i urealiserte gevinster.

FSFIN § 14-5-20 bokstav c fastsetter at det er endringen som skal tas med i betraktningen ved skattefastsettelsen. Vi har pr. 31.12.20x2 kr. 75 000 (100 000 – 25 000) i urealiserte valutatap. Endringen i omvurderingskontoen utgjør dermed kr. 38 056,01 (75 000 – 36 943,99). Dette er det beløpet vi tar til fradrag i år. Følgelig reduseres periodens alminnelige inntekt med kr. 38 056,01.

Omvurderingskontoeksempel 4

Vi antar nå, som i eksempel 3, at vi er forflyttet til 31.12.20x2. Saldoen på omvurderingskontoen følger av omvurderingskontoeksempel 1, altså kr. 36 943,99. Vi antar videre at årets urealiserte valutatap er kr. 50 000, mens urealiste valutagevinster er kr. 200 000. Vi har dermed en netto urealisert valutagevinst på kr. 150 000 (50 000 – 200 000).

Vi fører dette inn på omvurderingskontoen, slik at saldoen blir minus kr. 113 056,01 (36 943,99 – 150 000). Her kommer FSFIN § 14-5-20 bokstav b inn i bildet, slik at vi setter verdien på omvurderingskontoen til kr. 0. Vi må følgelig ta kr. 36 943,99 til inntekt, som følge av at vi tidligere har krevet fradrag for dette.

Dersom vi ikke setter saldoen til kr. 0, og heller «velger» å benytte den negative saldoen på kr. 113 056,01, vil dette bli en del av årets skattbare alminnelige inntekt. Følgelig, med dagens sats på 22 %, betyr dette at vi må skatte kr. 24 872 for denne dårlige beslutningen.

Avsluttende kommentarer

Som fremstillingen over viser, er det visse ulike måter å vurdere poster i utenlandsk valuta på. Dette kommer an på hvilken post det. Den største forskjellen er om vi har hatt en valutagevinst (agio), eller et valutatap (disagio). Det siste eksempelet burde også vise at det er enklere å gjennomføre avstemminger når vi ikke har hatt endringer i posten i løpet av perioden. Delbetalinger kan føre til at vi må gjennomføre beregninger som kompliserer avstemmingen. Likevel er det vesentligste å få en korrekt balansepost, som i dette tilfellet ble gjennomført ved å konvertere den utenlandske valutaen til den norske. Dette ikke bare kunne vi gjøre, men måtte gjøre, fordi gjelden var tatt opp (eller rettere sagt ytt) i utenlandsk valuta.

Det kan stilles et skatterettslig spørsmål om slike valutakostnader ville være fradragsberettiget. Det har vært en del diskusjoner på området. Skatteloven § 6-1 første ledd første punktum fastsetter at «Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikehold eller sikre skattepliktig inntekt.» Dette var et søkt eksempel, som presenterte leverandøren som «svært viktig». Når det er tale om en «svært viktig» leverandør med økonomiske problemer vi yter et lån til, er det mye som taler for at dette skal være en fradragsberettiget kostnad for den næringsdrivende.

Dersom leverandøren ikke hadde vært betydelig, slik at det kunne vært vurdert slik at den næringsdrivende, AS Vareformidler, søkte å oppnå renteinntekter og valutagevinster uten en større bedriftsøkonomisk sammenheng, kunne dette endret vurderingen.

Når vi så ser til skattelovens behandling, gjelder en slags asymmetri. For det første kommer valutainntekter og -kostnader tilknyttet kortsiktige fordringer og gjeld til inntekt og fradrag i inntektsåret. Dette henger sammen med at det er antatt at fordringene og gjeldspostene vil gjøres opp i nær fremtid. En endring i valuta vil således ha lite innvirkning på neste års skattegrunnlag.

Skillet går således mellom kortsiktige og langsiktige poster. For de langsiktige postene benyttes omvurderingskontoen, slik at vi krever fradrag for urealisert tap, men utsetter beskatningen av urealisert gevinst. Dette er en fordel som burde benyttes. Omvurderingskontoen må likevel inngå i midlertidige forskjeller, og danner slik en del av grunnlaget for utsatt skatt (eller utsatt skattefordel). Dette betinger naturligvis at det foreligger ulike vurderinger for de to regnskapene. Det er ikke unaturlig å vurdere fordringer og gjeldsposter etter samme valutakurs i begge regnskapene. Det kan likevel forekomme situasjoner hvor dette er gunstig.

Avsluttende eksempel

AS Fordrer har to langsiktige fordringer i utenlandsk valuta. Fordring A ble anskaffet til kurs 9,00 i USD, og er bokført til USD 1 000. Fordring B ble anskaffet til kurs 10,00 i GBP, og er bokført til GBP 1 000. På balansedagen er kursen for USD kr. 8,00, og for GBP kr. 10,50.

I finansregnskapet vurderes de to fordringene etter dagskursprinsippet. Vi kommer da frem til at fordring A er verdsatt til kr. 8 000, mot bokført verdi kr. 9 000. Dette gir oss et urealisert valutatap på kr. 1 000 (8 000 – 9 000). Fordring B er verdsatt til kr. 10 500, mot bokført verdi kr. 10 000. For denne fordringen foreligger en urealisert valutagevinst på kr. 500 (10 500 – 10 000).

I skatteregnskapet kan vi nå velge hvilken kurs vi vil bokføre fordringene til. Mulighetene er som følger:

• For Fordring A kan vi velge den høye kursen (NOK 9,00 / USD) eller den lave kursen (NOK 8,00 / USD).

• For Fordring B kan vi velge den høye kursen (NOK 10,50 / GBP) eller den lave kursen (NOK 10,00 / USD).

Vi velger å verdsette fordring A til den laveste av kursene, kr. 8 / USD (kursen på balansedagen). Tilsvarende velges den laveste kursen for fordring B (kursen på opptakstidspunktet).

Da får vi en annen situasjon enn den som foreligger over. Vi har nå verdsatt fordring A til kr. 8 000. Dette gir oss et urealisert tap på kr. 1 000 (1 000 USD * [9,00 – 8,00]). Fordring B er verdsatt til anskaffelseskost, slik at det ikke foreligger noe urealisert gevinst eller tap. Følgelig har vi netto valutatap på kr. 1 000. Dette «spises» ikke opp av en urealisert gevinst på fordring B, ettersom vi har vurdert denne til anskaffelseskost.

Foreløpig oppsummert, har vi følgende:

• I finansregnskapet er Fordring A verdsatt til kr. 8 000.

• I finansregnskapet er Fordring B verdsatt til kr. 10 500.

  • Samlet verdi i finansregnskapet er kr. 18 500.

• I skatteregnskapet er Fordring A verdsatt til kr. 8 000.

• I skatteregnskapet er Fordring B verdsatt til kr. 10 000.

  • Samlet verdi i skatteregnskapet er kr. 18 000.

Forskjellene mellom de to regnskapene (midlertidige forskjeller) utgjør kr. 500. Dette henger sammen med at vi har inntektsført kr. 500 i form av urealisert valutagevinst i finansregnskapet, men ikke i skatteregnskapet. I finansregnskapet er vi pliktig til å føre til inntekt denne endringen i valutakursen, men ikke i skatteregnskapet.

Vi kommer frem til to vesentlige ting: For det første kreves det et fradrag i alminnelig inntekt på kr. 1 000. Dette henger sammen med det urealiserte tapet tilknyttet fordring A. For det andre oppstår det vurderingsforskjeller mellom de to regnskapene: Vi har en midlertidig (positiv) forskjell.

Behandlingen blir dermed som følger: Resultat før skatt i finansregnskapet utgjør minus (tap) kr. 500 (netto valutaeffekt; – 1 000 + 500). Valutaeffekten på alminnelig inntekt er en reduksjon på kr. 1 000 (0 – 1 000). Skattbart resultat er dermed et underskudd på kr. 1 000.

Vi forutsetter at vi er i skatteposisjon, og får dermed en reduksjon i betalbar skatt på kr. 220 (22 % * [- 1 000]) (22 % er skattesatsen på alminnelig inntekt i skrivende stund).

Periodens skattekostnad utgjør den betalbare skatten justert for endring i utsatt skatt (-efordel). Vi forutsetter at det ikke forelå inngående midlertidige forskjeller. Følgelig finner vi at de midlertidige forskjellene er (positiv) kr. 500 (18 500 – 18 000). Endring i utsatt skatt er dermed en økning på kr. 110. Periodens skattekostnad er derfor (minus) kr. 110 (220 – 110).

Fordi vi krever fradrag for urealisert valutatap, reduseres alminnelig inntekt. Denne reduksjonen i alminnelig inntekt inngår i de midlertidige forskjellene mellom finans- og skatteregnskapet. Nettoeffekten er en reduksjon i betalbar skatt på kr. 220, som motsvares av en økning i midlertidige forskjeller med kr. 110. Skattekostnaden utgjør dermed ‘minus’ kr. 110 (110 – 220).

Årsresultatet er dermed minus kr. 390 (- 500 + 110). Vi hadde i utgangspunktet et underskudd i resultat før skattekostnad på kr. 500, som følge av plikt til å ta til inntekt og fradrag valutaendringene etter dagskursprinsippet. Årsresultatet er resultat før skattekostnad redusert for skattekostnaden. Når skattekostnaden (hvilket består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel) er negativ, tillegges denne som en skattefri inntekt i årsresultatet. Dette illustrerer at det er gunstig å ta til fradrag det vi kan, men å ikke ta til inntekt det vi ikke må. En slik utsettelse av skattebetalingen kan være både betydelig og gunstig.